søndag 31. oktober 2010

TA DEG TID TIL Å LESE DETTE.....Å SETT DET GJERNE PÅ DIN BLOGG

Les dette selv om du har litt dårlig tid... Du vil ikke angre. En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på et ark - de skulle sette av litt plass mellom hvert navn. Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn. Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave. Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det sto hva de andre elever hadde sagt om personen. Om mandagen ga læreren hver enkelt av elevene hennes eller hans liste. Om kort tid smilte alle elevene. "Virkelig" hørte hun bli hvisket. "Jeg visste ikke, at jeg betød så mye for noen", og "Jeg visste ikke, at de andre liker meg så mye", var de fleste kommentarer. Ingen nevnte senere disse listene. Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine foreldre, men det betød ikke noe. Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre. Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen. Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste. Han så fin og voksen ut også. Kirken var fylt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten. Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten. Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten, bort til henne. "Var du Marks matematikklærer?" Hun nikket "ja." Så sa han: "Mark snakket mye om deg" Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst. Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer. "Vi vil gjerne vise deg noe" sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen. "De fant dette på Mark, da han ble drept. Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette". Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet sammen. Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark. "Tusen takk fordi du gjorde dette" sa Marks mor. "Som du kan se, satte Mark det meget høyt." Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og sa, "jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme." Chucks hustru tilføyde, "Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i våres bryllupsalbum." "Jeg har også mitt, det er i min dagbok" sa Marilyn. Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt. "Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres liste." Da satte læreren seg endelig ned og gråt. Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham igjen. De fleste mennesker i dag oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet, når denne dag kommer. Så vær snill, fortell de mennesker du setter pris på og synes om, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent. En av måtene å at gjøre det på, er å videresende denne e-posten. Hvis ikke du gjør det, så har du igjen misbrukt en vidunderlig sjanse til å gjøre noe fint for andre. Hvis du har mottatt dette, så er det fordi en annen bryr seg om deg, samt at det minst er en, som verdsetter deg. Hvis du har det "for travelt" til å bruke de få minutter, det tar sende denne e-post videre, er dette den første gang, du ikke gjør bare denne lille tingen for dine venner? Jo flere du sender denne e-posten til, jo bedre er du til at rekke hånden frem til dem, du holder av. Husk, du høster, hva du sår. Husk at du betyr noe for noen! Må din dag bli god, deilig og spesiell

Klemmer fra rørt Frue

10 kommentarer:

  1. Tankevekkende og lærerikt
    Viktig budskap i denne teksten
    Godt å ta med seg når en begynner på ny uke og mnd. Kanskje en kan si noe spes til iallfall en person hver dag.

    Ellers koselig at du la deg til som følger hos meg.
    Åja jeg husket å stille klokka
    Klem Marianne

    SvarSlett
  2. Ja det er en tankevekker dette.... Selv om jeg har lest den før, så var det godt å få en påminnelse.
    Ha en fin, ny uke.
    Hilsen Sissel

    SvarSlett
  3. Flott historie, noko å tenke gjennom!:)
    Kosleg at du vil vere med på Pay it Forward hos meg. Kan du sende adressa di til husetvedfjorden@hotmail.com? Så kjem det ein overaskelse til deg i posten:)
    Ha ein fin kveld!
    Klem:)

    SvarSlett
  4. Dette er en nydelig historie. Rørende og varm!
    Og viktig å ha i tankene.. Jeg har faktisk allerede sendt over min første "glad i deg-melding :)

    Livet er skjørt! Jeg fikk min påminnelse da en kjær venn døde -og heldigvis er jeg ganske så sikker på at han visste akkurat hvor kjær han var for meg og min familie..

    Ønsker deg en flott morgendag og ny uke!
    La oss gjøre den til gode dager :)

    Klem fra Tove

    SvarSlett
  5. Så gripende historie..:) Slike lærere skulle vi hatt flere av!! Vi skulle vel alle vært som henne, et flott forbilde spør du meg;)

    Har sendt deg en mail for jeg så at jeg har vunnet en trøstepremie hos deg:)
    Tuuusen takk ❤

    Ønsker deg & dine en fantastisk flott uke!!
    Smil & klem fra Jeanette:)

    SvarSlett
  6. Hei!

    Jeg har holdt av den vesle trekassen til deg!
    Kan du kontakte meg på mail: lifehere@hotmail.com

    Hilsen Liv

    SvarSlett
  7. Hei Fruen..

    absolutt en fin historie og huske.. min far fortalte meg en for mange mange år siden som handler om det samme.. jeg har aldri glemt det!

    tusen takk for hyggelige ord om meg. lille gull på 4 har tatt bilde med telefon, så flink er hun. ♥

    ønsker deg en fin fin dag!

    SvarSlett
  8. Ja, dette ble jeg rørt av. Virkelig en tankevekker i vår, til tider, altfor travle hverdag.
    Kopierer den og setter den i bloggen min.

    Ha en fortsatt superfin dag :)

    Klem

    SvarSlett
  9. Nydelig og tankevekkende historie.
    Ønsker deg en fin mandagskveld.
    Klem Mio

    SvarSlett